Jomfrutur på IS!

Vi våknet og pakket sakene våre, for deretter å haike en halvtime opp til fossen- Rjukanfossen WI 4! Vi rappelerte ned og hoppet oss nedover i juvet. Men da vi skulle gå over isen ble det andre boller! Isen ga etter, og Martin sto pladask i vannet. Så vi måtte ta øksene fatt og "drytooltraversere" til innsteget. Det var dog ett hinder. Nemlig et lite hopp på en meter ned i fin snø! Men snøen var for fin, og Martin gikk igjen under, men denne gangen med snø helt opp til hodet!

Martin løp ledende opp den våte fossen med stor selvtillit. Man så at han var i sitt rette element. Jeg kom stormende etter, og kom over ett parti med millimetertykk is. Jeg svingte øksa perfekt og fikk et glimrende treff på sløret som dekket de enorme vannmassene under! Slaget sendte øksa med en splintrende lyd gjennom det tynne vinduet av is, og  sendte meg hodestups ned i fossens vrede. Vannmassene buldret rundt ørene mine der jeg lå halvveis inne i fossen. Jeg kavet meg ut og fortsatte opp til standplass der Martin sto urolig, og trippet fra tå til tå.

Den siste taulengden gikk fint og jeg hadde omsider gått min først isrute! Martin fikk en bamseklem, og jeg var kjempefornøyd. Vi løp så opp til veien igjen og haiket videre til Krokan. Martin ledet opp Jomfruen, og fikk dermed revansj fra det totalt mislykkede soloeringforsøket. Jeg topptauet etter, i god Klarström-stil. Det ble mørkt og vi dro hjem til hærberget der jeg sitter og skriver nå. Imorgen skal vi trolig få FA på Solfesten WI 5, deretter venter en 5 timers bus/ togtur, hjem...

THILO & MARTIN